Fedre…ehh…nei, flyndre, fender…
eeeh, neeiii, fne, fle, dle…
dred, drel, nedd??
… åååhh, redd, ledd, fler.. ok, javel!…..
WORDFEUD (VØRDFJUUUUD)
SIER JEG BARE!
Kommer tilbake når jeg er lei.
Kesnaks da;-)!
ShareUps… bloggen ja.. den har visst kokt bort i kålen i hele høst. Blir da ikke lesere av slikt! Vi lader opp til jul og klasker til med «eit ørlite dikt»:
Malplassert?
Jeg -
Ligger i skuffen jeg.
Med eggen nykvesset og skarp,
på hugget og klar til bruk
SharePå gjensyn, kjære Mari -
Til min blonde, blide, sprudlende og rause venninne og nabo som ikke sier adjø - men heller: Ser deg igjen!:
ShareNår man har vært singel -så lenge, så ofte og så mye som jeg har vært (og er) – så pådrar man seg tidvis unektelig noen mer eller mindre håpløse forelskelser….
… I ettertid erkjenner man – gjerne en smule beskjemmet – at man nok var mer forelsket i selve forelskelsen heller enn fyren den ble manifestert igjennom.
Så må nok også sies å være tilfellet med følgende innlegg, som jeg tilfeldigvis ramlet over ved en gjennomgang av gamle Word-filer.
For sant skal sies, jeg aner ikke hvem denne herremannen var som var gjenstand for nettopp denne tesen om
Den håpløse forelskelsens 10 stadier
Sharemed å skrive dikt og vers, er at det er en innmari trygg måte å uttrykke seg på.
Ingen kan påstå at du tar feil, at du ikke har snøre, eller kritisere deg for ikke å ha skjønt bæret.
Om andre kristiserer deg for verselinjer og språkføring, teknisk oppsett og rytme, rim eller ikke rim, så kan ingen kritisere deg for innholdet eller intensjonen i et dikt. For det er ditt og ditt alene!
Så her kommer dagens lille luring;-):
Jeg lurer litt på…
Share
Ja, da er valget unnagjort…
likeledes all kamelsvelging..
Og for min egen kommune Skaun så ser vi at prinsipper er kastet til side, og alt snakk om at lokalpolitikk også er et valg på verdier og partipolitikk er gjort GRUNDIG til skamme. Det samme er mitt forsett om en upolitisk blogg…
Share
… for frøken Fri og Frank er fornøyd og fortsatt fin i formen 
.
Men fra spøk til alvor, å entre et nytt tiår innebærer alltid litt stuss og oppstyr, og et visst behov for refleksjoner og ettertanke. Litt melankoli over det som er tilbakelagt, og som kun eksisterer i form av minner, samt en skrekkblandet fryd over det som skal komme. Og refleksjoner over hva man har fått realisert, og over det som ikke ble slik man hadde tenkt..
… med andre ord, man gjør opp status for hvor man befinner seg i livet.
ShareShareFølger opp mitt forrige blogginnlegg med noen tanker om det å gjøre en forskjell.
I etterkant av 22.07 så opplevde vi en enorm bølge av kjærlighet, av forståelse og samhold. Jeg slukte nyheter og leste artikler på internett til øyet ble stort og vått, av flere grunner. Men det var også noe annet som rørte seg. Noe mørkt, dystert og farlig.
