Folketallet øker – problem eller mulighet

Igjen ser vi at folketallet i Skaun stiger. Nå stiger vi mest av alle kommunen i Orkdalsregionen (i antall – såvel som i prosent). Vi har en tilvekst som er av de aller største i hele Trøndelag. Fødselsoverskuddet er stort, men tilflyttingen er også veldig stor.

Mange ser på økt folketall som en trussel; Nå blir skolene for små, og barnehageplassene for få og vi må vi bygge nye skoler og barnehager. Jeg vil vel kalle dette litt bakstreversk – og heller oppfordre til at vi skal glede oss over denne utviklingen. Det er mange kommuner som sliter med det motsatte problemet – og da mener jeg virkelig sliter.

Med nye innbyggere får vi mange nye flinke folk, som kan bidra i kommunen. Tenk på hvor vanskelig det er med å skaffe frivillige til lag og organisasjoner og hvor mange tilbud som sliter med for få som deltar. Nye innbyggere gir mulighet for økt aktivitet.

Vi har også et næringsliv – spesielt handelsstanden, men også mange store og små tjenesteytere, som alle vil tjene på å ha et større kundegrunnlag.

I kommuneutviklingen videre må vi se på hva som skal gjøre kommunen til en enda bedre kommune å bo og leve i. Jeg mener at vi bør framstå som en attraktiv og god bo og leve-kommune.

Min oppfordring er  å se muligheter – istedet for å lete etter alt som er negativt. La oss ta godt imot de som velger å bosette seg i kommunen. Så godt skal vi ta imot de at de virkelig ønsker å bli her og fort føler seg godt integrert. Inviter dem med i alle slags aktiviteter vi har (musikk, kor, korps, idrettslag, husflidslag, politiske partier, velforeninger, frivilligsentral, natteravner osv osv).

Flere innbyggere betyr flere muligheter. La oss ta godt imot alle nye som kommer til kommunen.

Share on Facebook

Et kosmetisk bulldoserbudsjett

Overskrifta er kanskje litt nedsettende og uærbødig, men dekker etter min mening godt det budsjettet som flertallet nå har lagt fram.

Kosmetikken er brukt i godt monn. Skjulte omprioritering – der hvor det snakkes varm for saker (.fke.s satsingen på ungdom), men hvor budsjette ikke viser ei krone i satsing. Skjuler nedlegging av sykehjemsplasser ved å bruke ord som «omstilling Rossvollheimen». Bygging av Børsa skole i perioden – et positivt og nødvendig tiltak, men hvor de ikke nevner gjeninnføringen av eiendomsskatten.

Bulldoserpolitikk er å skyve problemene foran seg. Ei underdekning på 15 millioner kr i 4 års perioden – betyr egentlig harde nedskjæringer i kommende år. Nå vernes skole, kultur, fritid og frivillighet og hjemmebaserte tjenester, mens barnehage, Rossvollheimen  og sentraladministrasjonen som skal ta nedtrekkene.

Eiendomsskatten ville de ikke snakke om, og den vises heller ikke i noen papirer. På direkte spørmål når den skal innføres svares det mer enn tvetydig. I 2013 sier en, i 2014 svarer en annen, skal ikke innføres sier en tredje.

Arbeiderpartiet valgte å ikke legge fram budsjettforslag i formannskapet. Nye opplysninger innen flere områder fikk vi i møtet, hvor flertallet hadde kunnskapen før møtet. Dette er en udemokratisk og lite kollegial arbeidsmåte som gjør det svært vanskelig for oss i opposisjon å sette sammen et godt budsjett når vi ikke spiller et spill med samme kort som flertallet.

For meg ser det ut for at flertallet arbeider etter prinsippet «bare vi får balanse første år – så bryr vi oss ikke særlig om det som skjer videre».  Vi i Arbeiderpartiet arbeider ut fra at vi skal ha reelle budsjett for hele 4-års perioden. Vi vil nå bruke tida fram til behandlingen i kommunestyret, med å utforme et alternativt budsjett.

Share on Facebook

Valgfleskets varighet og styringsplattformen

I kraftige ordelag poengterte ordføreren at Senterpartiet har samme politikk etter valget som det de går til valg på. Denne gangen kan det se ut som varigheten ble 4 dager i stedet for 4 år.  Velgere i de deler av kommunen som satset på SP for å beholde grendaskolene, har grunn til å føle seg  lurt av de garantier som ble gitt, når skole er «ofret». FrP som «garantisten mot eiendomsskatt» får  også utfordringer i perioden i flertallsgruppen.

Koalisjonen som skal styre i Skaun kommune i de fire neste årene har foreløpig et noe merkelig grunnlag. I det ene øyeblikket snakkes det om valgteknisk samarbeid og like etterpå om felles politikk. At SV og FrP har sammenfallende syn i store tunge saker forundrer meg. I ideologiske saker vil lojalitetskrisen dukke opp; mellom det å stå samlet kontra politisk program og egne velgere,  Jeg ser allerede konturene av stridene om eiendomsskatten, takten på skolebyggingen, kutt i budsjett, nattevakta på Venn  og privatisering.  Jeg tror nok flere saker raskt dukker opp som «troll av eske». Senterpartiet har erfaring med å «bære staur» og det kan komme godt med i Skaun de neste fire årene.

Skaun kommune skal nå styres av en koalisjon uten klare felles visjoner og uten synlige mål for utviklingen. Det kan bety at «lite vil skje» dersom flertallsgruppen skal holdes samlet. For innbyggerne vil det kunne bety stagnasjon og lite nødvendig utvikling.

Arbeiderpartiet har tatt til etterretning det som skjedde under forhandlingen. Underveis var det meningsbryting, men vi kom fram til løsninger og hadde tro på at vi skulle diskutere detaljer videre. Vi registrerer hvordan enkelte partier hadde «hastverk» og dermed viste manglende vilje og mot til å stå i / gå i forhandlingene med AP. Hvor reell forhandlingsviljen da var –stiller jeg spørsmålstegn ved.

Fire år i opposisjon er selvsagt ikke noe førstevalg, men Arbeiderpartiet vil føre en konstruktiv og framtidsrettet  politikk, basert på det programmet vi gikk til valg på og som ga oss sterk økning i oppslutning.

Share on Facebook

Bygde-, grende- og interesselister

I mange kommuner stiller det lister som ikke tilhører de etablerte politske partier. Mange appellerer via enkeltsaker eller ved å skulle favorisere en del av kommunen. Å fokusere enkeltsaker, kan være vel og bra på kort sikt, men gir ingen helhetlig politikk eller stabilitet på sikt. Om lokallista går inn for oppgradering av en lokal veg – hva slags politikk kan vi vente at de vil drive innen f.eks.  eldreomsorg, skole og barnehager. Om lokallista vil utvikle bare en del av kommunen – hvordan vil disse da stille seg i f.eks. interkommunale saker, sykehjemmet, vannforsyning osv?

Skal jeg så stemme på et etablert parti eller ei bygde-/grende-/interesseliste?

Jeg er usikker på hva for ideologi og grunnsyn som er reflektert i den politikken som skal drives hos ei lokalliste. For velgerne vil avstemningene i kommunestyret da kunne bli særdeles overraskende – og ikke alltid være i tråd med det en ønsker. Ei lokalliste vil aldri kunne arbeide effektivt med større saker – regionalt eller i fylket.

Nå har liketil grendalister stått fram i mediene og sagt at lokalvalgene først og fremst er et personvalg og at partiene er uvesentlige. Jeg er tydelig på at kommunevalg er politiske valg – valg mellom grunnverdier, valg mellom ulike utviklingsretninger av kommunen, valg mellom forskjellig arbeidsgiverpolitikk, valg mellom forskjellige retninger i velferdspolitikken osv. En stemme til ei lokalliste må være en stemme til usikkerhet i de store linjer i utviklingen av kommunen.

De etablerte politiske partiene er en del av en større helhet. Det er et fellesskap – hvor en i større grad kan påvirke også lokale saker ved å ha kontakter utover egen kommune og få drahjelp i regionen, via fylket og på Stortinget. I tillegg vil en ha et langt større kontaktnettverk som kan virke som døråpner når en trenger å nå inn i andre politiske organer.

Jeg synes velgerne skal gjøre seg opp en oppfatning om hvem de skal gi sin stemme til. En stemme til ei lokalliste gir langt større usikerhet på politikk som skal føres og vil være mer uforutsigbar på utviklingen av kommunen, regionen og fylket, enn om en velger de etablerte partiene. Det er kangt bedre å finne det politiske partiet som samsvarer best med egne ideer, som dermed vil gi større sannsynlighet på å få de løsninger som velgerne på alle måter ønsker.

En stemme til Arbeiderpartiet er noe enda mer: Det er å gi sin tilslutning til en bred og solid bevegelse, hvor arbeidstakeresrettighet sikres, hvor hele politikken er grunnet på fellesskap, solidaritet og trygghet – og hvor alle skal med.

Share on Facebook

Tilhørighet i Skaun

“Trygghet, Trivsel og tilhørighet” er visjonen for Skaun kommune. Den er både god og dekkende – og bør være ei god rettesnor for alle i kommunen. Kanskje er tilhørighet den visjonen som er vanskeligst å oppnå.

Vi ønsker alle å tilhøre noe. De fleste velger å tilhøre et sosialt samfunn, der vi er mange med felles interesser og hvor vi velger å gjøre ting sammen. Etter Arbeiderpartiets forståelse er det ikke mulig å tilhøre noe en ikke kan dele eller er med på å dele.

Vi bor på ulike steder og føler tilhørighet til plassen, grenda, veien, eller boområdet. Det er viktig å beholde denne tilhørigheten, men samtidig må vi utvikle tilhørigheten til å gjelde hele kommunen.

Vi føler tilhørighet med de som har samme verdigrunnlag, med de som har samme framtidsdrøm og med de som har samme meninger.

Hvordan er det så med tilhørighet til Skaun kommune?

Det er nok dessverre mange som i oppveksten mangler ønsket tilhørighet. Når du utsettes for utestenging eller mobbing – så kan det være få steder du kan føle tilhørighet til. Det er viktig å unngå mobbeproblemene og skape arenaer der de som står utafor – kan samles og skape felles tilhørighet. Arbeiderpartiet mener at ungdommen må få sine arenaer der de kan utfolde seg i fellesskap. Innenfor det organiserte foreningslivet må en fortsette å arbeide for god tilhørighet. Arbeiderpartiet mener det er viktig å arbeide med f.eks. MOT i lokalmiljøet. I tillegg vil vi hjelpe den uorganiserte ungdommen med lokaler og støtte, og vektlegge at ungdommen selv er med på å bestemme aktivitetene.

Her i Skaun er det litt merkelig at vi har ei gruppering som stiller til valg og som med navnet ikke viser tilhørighet til hele kommunen – snarer tvert imot.

Arbeiderpartiet i Skaun har ett klart mål innenfor området tilhørighet – det er å gjenreise stoltheten og dermed tilhørigheten til kommunen vår. Vi vil gjøre det gjennom å involvere innbyggerne i de beslutninger som skal tas. Spesielt når det gjelder planer for framtida. Gjennom at alle blir med – tror vi på å økt tilhørighet.

Share on Facebook

Personen som sto bak ugjerningene 22 juli, fortjener ikke bilde eller navn i det offentlige rom..

Jeg håper flere vil følge oppfordringene som er kommet – om å «usynliggjøre» massemorderen.

Kiwi-butikkene har valgt å snu avisene når de presenterer bilder på forsida av avisene. Jeg deler deres syn – og synes det er en klar avstandstaken.

Jeg vil heller ikke bruke navnet hans eller forkortelse for navnet. Hverken i tale eller skriftlig skal navnet hans nevnes. For meg vil han alltid være «Oslo-bomberen» og» massemorderen».

Ugjerningen er så stor og i forhold til manifestet – så er all omtale av ham, og hans forskrudde «ideologi» noe han ønsker. Derfor – ikke bilde eller navn fra min side.

Share on Facebook

“Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen».

Noe av det aller fineste som er sagt i de siste dager, er vel  AUF-jenta som ble intervjua av CNN: ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”

Det kan stå som ei god rettesnor for mye av våre tanker og handlinger i tiden som kommer. Med en slik innstillingen så ville verden bli et langt bedre sted å være – for alle mennesker.

Hennes navn er Stine Renate Håheim.

Share on Facebook

Norges mørkeste dag i etterkrigshistorien

En forferdelig trist dag, når en tenker på de to forferdelige gjerningene – Oslo-bomben og skytingen på Utøya. Når en nå hører om at minst 80 ungdommer er drept på Utøya – så klarer nesten ikke jeg å ta inn over meg at dette er virkelig. SÅ uvirkelig, SÅ meningsløst, SÅ forferdelig trist. Tankene går til de mange som har mistet sine kjære, til alle som var venner, naboer, bekjente til de døde og deres familier. Det er nå kun ett som må gjelde nå: Støtt hverandre m hjelp hverandre, bry seg om hverandre.

Share on Facebook

Næringsareal i Skaun

Høyre v/Erik Fenstad gjør et nummer av at kommunestyret stanset arbeidet med arealplan uten en forsvarlig begrunnelse (sier han).

Det var riktig og modig av kommunestyret å stanse arbeidet med arealplanen nå.  Å finne erstatningsareal for den dyrkajorda som var planlagt til veg og næringsareal er ikke lett. Forslaget til omgjøring av areal strekker seg over større deler av kommunen, er ikke er kartfestet og finnes kun som en tabell på side 193 i saksdokumentene. I tillegg var det ingen vurderinger av “jordbruksverdien” i arealene. Arbeiderpartiet mener at det ville vært uforsvarlig å fortsette arbeidet nå og følgelig måtte saken utsettes.

For Arbeiderpartiet er det viktig å få til en bredest mulig dialog med innbyggerne i utviklingen av kommunen. Følgelig hører arealplanarbeidet sammen med den revideringen av kommuneplanen (inklusive samfunnsdelen og helseperspektiv) som kommunen er pålagt å gjøre i hver kommunestyreperiode. Når det ikke er gjort i inneværende periode, blir det litt for mye hastverksarbeid og for dårlig involvering å gjøre dette bare 3-4 måneder før valget.

Når det gjelder Skaun kommunes behov for næringsareal til arealintensiv industri, så må det vel være bare Høyre som tror på at vi nå straks får besøk av en gigantbedrift som ønsker å etablere seg på store areal og drive med støyende virksomhet i Skaun. Arbeiderpartiet har større tro på knoppskyting fra eksisterende bedrifter og nyetablering i mindre skala, og mener vi må legge til rette for den utviklingen.

Sannheten om næringsarealene i Skaun er noe som burde interessere innbyggerne. I de siste åra har vi omregulert mye næringsareal til boligformål (med Høyres støtte). Dermed står vi uten areal for å møte de småbedrifter som ønsker etablering eller utvidelser.

Det er viktig at alle kommunens innbyggere kan bli delaktig i utviklingen av kommunen – også med tanke på bruken av arealene og hvordan næringsstrategien vår skal være. Arbeiderpartiet er klare på at utsettelsen i kommunestyret var klokt og riktig. Vi må tenke helhet og utviklingen for hele kommunen.

 

Share on Facebook